Plantelære, historie og økologi er tråden boka er vevd av. 53 artikler og et stort bildeutvalg gir innsikt og forståelse av de tette båndene mellom kulturminneplantene og menneskene som har brukt og dyrket dem.
Bla i boken:
Om boka «Pion, pors og potet»
Til alle tider er planter blitt brukte til mat, husdyrfôr, medisin, krydder, bygningsmaterialar, klede og reiskap. Over tid får dei si eiga kulturhistorie. Dei blir kulturminne. I NIBIO-boka «Pion, pors og potet» kan vi lese meir om desse og andre norske kulturminneplanter.
Tråden i boka er plantelære, historie og økologi. 53 artiklar og eit rikt bildeutval gir innsikt og forståing for dei tette banda mellom kulturplanter og menneska som har brukt dei.
Vi finn spennande fakta om alt frå eigenskapar og næringsinnhald til samfunnsmessig, medisinsk og økonomisk betydning av plantene.
Kva vi menneske treng, og kva vi vektlegg endrar seg gjennom åra. Planter tilpassar seg både lokale veksttilhøve og trendar. Planteforedlinga vil på si side reflektere slike endringar. Også dette kjem til uttrykk i boka.
Kvifor akkurat pion, pors og potet?
Pion, pors og potet har bokstavrim, rytme og korte ord som er enkle å ta inn, enkle å hugse. Enda viktigare er det nok at kvar av desse tre plantene representerer sentrale grupper kulturplanter.
Pion er ei vakker prydplante og potet ein viktig matplante, essensiell i norsk kosthald i generasjonar. Pors er kanskje ukjend for mange, men ikkje uvesentleg – ein viktig nytteplante frå naturen.
Artikkelen om pors er eit typisk døme på at tekstane på sin ulike vis kan gi lesaren ny innsikt. Vi får vite at «kraftig, men god lukt» gjorde pors til luftrensar og middel mot utøy. Økonomisk sett var den viktigaste bruken av pors som ølkrydder.
Betydninga av pors som nytteplante blir understreka ved at fleire stader i landet har fått namnet sitt oppkalla etter denne planten: Porsgrunn, Porsmyr – truleg også Porsanger, for å nemne nokre.
Anten dei er dyrka eller ville, så seglar lokale plantesortar i medvind. Dei representerer identitet og kontinuitet, og er viktige for lokal matkultur – mellom anna.
Planter, mat og historie er ein kombinasjon som skaper interesse. Pion, pors og potet er ei bok som kan fascinere ulike lesarar.
Slik vart boka til
For vel ti år sidan nytta Norsk genressurssenter høvet til å markere Kulturminneåret 2009 på sin måte. Målet var å vise at planter kan vera levande kulturminne.
Norsk genressurssenter har lenge samarbeidd med eit breitt nettverk av dyktige personar. Mellom dei er både amatørar og fagfolk – frå hageeigarar og bønder, til forskarar og ekspertar innan planteforedling, botanikk og historie.
Norsk genressurssenter utfordra 53 av desse til å velje ein planteart eller -sort og skrive om den. Slik blei eit nytt planteportrett presentert kvar veke gjennom heile Kulturminneåret.
Eit mangfald av planter vart løfta fram: korn, grønsaker, frukt og bær, gras og kløver, medisinplanter, krydderplanter, prydplanter, tre og viltveksande nytteplanter.
Serien fekk stor merksemd og er seinare blitt re-publisert. No er tekstane samla i Pion, pors og potet – etter redaksjonell gjennomgang og oppdatering. Boka inneheld eit mangfald av planter og historie, og eit tilsvarande mangfald forfattarar, språkdrakter og skrivemåtar.
Ti år etter at tekstane vart til, viser respons frå lesarar at stoffet blir opplevd like relevant i dag.
