De 120 viktigste soppene i Norge (matsopper, giftige sopper, farlige ”dobbeltgjengere” og de vanligste ikke-spiselige sopper)
Dekker pensum for soppsakkyndige -Oversikt over hvilke sopper du kan finne forskjellige steder i skog og mark. -Gode foto av alle de 120 soppartene. Bildene er tatt på soppenes voksested og viser både unge og gamle eksemplarer av soppen. Sopphåndboka danner sammen med SOPP-kokeboka et komplett tilbud til soppelskeren. Forfatteren Per Marstad har vært næringsmiddelinspektør med sopp som hobby siden 1972. Han har vært leder i Tønsberg Soppforening og har gitt ut flere bøker om sopp de siste åra.
Forord
I de seneste 20–30 år har det vært en økende interesse for soppsanking og for å lære
mer om utbredelsen av storsopper i Norge. Dette får vi et godt inntrykk av når vi ser
tilstrømmingen av folk til de soppkontrollene og sopputstillingene som hvert år arrangeres.
Sopp sankes ikke bare til mat eller for å registrere naturens mangfold. Det har vist
seg at en del av soppene inneholder fargestoffer som kan benyttes til garnfarging, noe
som har gjort visse sopper ettertraktet til dette formålet.
Grunnlaget for å benytte viltvoksende sopp til mat er kunnskap om de artene du vil
spise!
For å øke kunnskapen om sopp arrangerte Nyttevekstforeningen i mange år kurs
for å utdanne soppsakkyndige. Denne oppgaven er nå overtatt av Norges sopp- og
nyttevekstforbund. Vi har noen hundre soppsakkyndige her i landet, og en del av
dem arbeider for å utbre interessen for sopp, blant annet ved å arrangere soppkurs og
soppkontroller. Dertil kommer at det er 28 sopp- og nyttevekstforeninger i Norge, som
legger ned et godt arbeid for å utbre kunnskapen om sopp.
Min egen interesse for sopp tok til i 1972 – først for å lære pensum for soppsakkyndige.
Senere har gleden ved å lære mer om soppene og å fotografere dem ute i naturen
vært den store drivkraften. I boken er det bilder og beskrivelser av 122 arter storsopp,
som dekker «Minimumskrav for soppsakkyndige». Dertil er det bilder og omtale av en
del andre sopparter.
Det er ganske korte beskrivelser, fordi jeg anser at bildene er det viktigste for å
bestemme soppene.
Norske navn på sopper har endret seg gjennom tiden. I 1968 ble det nedsatt en egen
soppnavnkomité. Den tredje utgaven av Norske soppnavn kom i 1996 og har navn på
vel 2300 sopparter. Norske soppnavn ble revidert i 2010, og en ny utgave forventes
utgitt i 2011. De sist aksepterte navnene er benyttet i denne boken.
Jeg håper at boken vil være til nytte og glede for alle som tar den i bruk for å øke sin
kunnskap om storsoppene. Sopp som hobby gir mange gleder: naturopplevelser, gode
venner og god mat fra naturens spiskammer.
En hjertelig takk til min datter, Lise Marstad, som har laget tegningene i boken.
Videre en stor takk til Gro Gulden, som var en stor inspirator og læremester for meg
fra min første kontakt med mykologien i 1972. En varm takk går også til Arne Hov og
Turid Nakling Kristiansen, som har vært sammen med meg på et stort antall soppturer.
Jeg vil også takke alle andre soppvenner for hyggelige og lærerike dager på sopptreff og andre sopptiltak.
Tønsberg, februar 2011
Per Marstad
