Det finnes andre bøker om dyreanatomi, men eksemplene er enten fra viltlevende arter under andre himmelstrøk eller fra husdyr. Boken er først og fremst skrevet for den lille gruppen av elever og lærlinger som utdanner seg i taksidermistfaget.
Fra forlagets egen omtale:
Hovedvekten i arbeidet som taksidermist består i å samle inn og preparere biologisk materiale for bruk i vitenskaplige samlinger, konservere og preparere for montering og oppbygging av utstillinger for museer og private samlinger, biologiske læremidler, jakttrofeer og dekorasjoner. Mye av materialet en taksidermist arbeider med er unikt og uersattelig og skal sikres mot nedbryting slik at det kan bevares for ettertiden.
I en fagbok som dette møter vi en rekke ord og uttrykk som er spesielle for faget anatomi som en sentral del av biologien. Særlig i de siste årene er mange anatomiske ord som skriver seg fra latin, gresk eller andre språk eller fra internasjonal nomenklatur blitt skrevet med norsk språkdrakt. Boken har rettet seg etter dette og prøver å samsvare med skrivemåten som er fastsatt av Norsk språkråd og med skrivemåten i ordbøker som omfatter anatomi. Men det er knapt mulig å være helt konsekvent på dette området.
Vi kommer ikke utenom å introdusere latin i faget anatomi. Latin er det internasjonale fagspråket i faget, og det finnes latinske navn på alle kroppsdeler. Det er ikke meningen at vi skal snakke latin, men bli fortrolige med latinsk navnebruk. Når vi for eksempel leser faglitteratur, arbeider i vitenskaplige institusjoner og på naturvitenskaplige museer møter vi latin som et viktig og presist hjelpemiddel. Kjennskap til ordenes opprinnelige betydning gjør faget anatomi morsommere, og de vanskjelige navnene blir lettere å huske, men det ligger utenfor rammen av denne boken å gå nærmere inn på det.
Når det gjelder muskler kan bruken av forskjellige navn føre til misforståelser, spesielt gjelder det når vi bruker lokale norske navn. De latinske navnene er på mange måter bedre, for de beskriver som regel hvor muskelen kommer fra og hvor den går. En grunnleggende forståelse av de vanligst brukte latinske navnene er ofte nok til at vi på bakgrunn av navnet forstår hvilken muskel det er tale om, og overfører det til andre arter som har en annen oppbygning. Det er likevel viktig å kjenne norske navn der det finnes – ikke minst i forhold til kunder og for bruk i fag som biologi i skolen. På figurene er det brukt både norske og latinske navn. Når det gjelder muskler er norske navn er stort sett gitt i parentes. I mange tilfeller bruker vi det latinske navnet også på norsk.
200 sider, heftet
Forord
Innledning
I Generell anatomi
1 Histologi og fysiologi
1.1 Vevstyper
1.1.1 Epitelvev
1.1.2 Binde- og støttevev
1.1.3 Spesialisert bindevev
1.1.4 Muskelvev
1.1.5 Nervevev
1.2 Muskelaktivitet
2 Orientering i retning og plan
2.1 Retningsorientering på dyrekroppen
2.2 Oppdeling i plansnitt
2.3 Beskrivende begreper for skjelettet
II Fugl
3 Fra krypdyr til fugl
4 Skjelettsystemet
4.1 Kraniet
4.1.1 Ossifikasjon av kraniet
4.1.2 Nebbet
4.1.3 Kondylen
4.2 Nakkevirvler
Atlasvirvelen
Tappvirvelen (axis)
4.3 Brystvirvler og ribbein
4.4 Brystbeinet
4.5 Bekkenbeinet
4.6 Stjertvirvler
4.7 Vingen
4.8 Foten
5 Organer og organsystemer
5.1 Hjerne og ryggrad
5.2 Fordøyelsessystemet
5.3 Hjerte og kretsløp
5.4 Lungene og pustesystemet
5.5 Syrinx
5.6 Nyrene
5.7 Binyrene
5.8 Leveren
5.9 Kjønns- og aldersbestemmelse
5.9.1 Testiklene
5.9.2 Eggstokkene
5.10 Bursa fabricii
5.11 Saltutskillingskjertlene
5.12 Gumpkjertelen
6 Sanser
6.1 Øyet
6.2 Øret
7 Musklene
7.1 Hud- og fjærmuskler
7.2 Muskler i hode, nakke og rygg
7.3 Vingemuskler og flymuskler
7.4 Beinmuskler
7.5 Stjertmuskler
8 Hud
8.1 Overhud
8.2 Underhud
8.3 Nebb og klør
9 Fjær
9.1 Oppbygning og konstruksjon
9.2 Draktskifte og myting
10 Hvordan kan fuglene fly?
11 Hvordan beveger fuglene seg på bakken?
III Pattedyr
Innledning
12 Skjelettsystemet
12.1 Hoderegionen
12.1.1 Kraniet
12.1.2 Tenner
12.2 Virvelsøylen
12.2.1 Nakkeregionen
Atlasvirvelen
Tappvirvelen (axis)
12.3 Brystregionen
12.3.1 Brystvirvlene
12.3.2 Ribbein og brystbein
12.4 Lenderegionen
12.4.1 Lendevirvlene
12.5 Hofteregionen
12.5.1 Korsvirvlene
12.5.2 Bekkenbein
12.6 Haleregionen
12.6.1 Halevirvlene
12.7. Lemmenes utvikling og tilpasning
12.7.1 Ledd
12.8 Framfoten
12.8.1 Kragebeinet
12.8.2 Skulderbladet
12.8.3 Overarmen
12.8.4 Underarmen
12.8.5 Håndledd, mellomhånd og tær
12.9 Bakfoten
12.9.1 Lårbeinet
12.9.2 Leggen
12.9.3 Fotrotsbein og ankelledd
12.10 Hovedformer som tar utgangspunkt i hvordan føttene plasseres på bakken
13 Organer og organsystemer
13.1 Fordøyelsessystemet
13.1.1 Magesekken
13.1.2 Bollerenna
13.1.3 Tynntarmen
13.1.4 Tykktarmen
13.1.5 Bukspyttkjertelen
13.1.6 Lever og galleblære
13.2 Urinveissystemet
13.3 Lunger og åndedrettssystemet
13.3.1 Strupehode og skjoldbrusk
13.4 Hjerne og ryggrad
13.5 Kretsløpsystemet
13.5.1 Blodåresystemet
13.5.2 Lymfeåresystemet
13.5.3 Milten
13.6 Synlige blodårer
13.7 Binyrer
13.8 Kjønnsorganer (genitialier)
13.8.1 Hannens kjønnsorganer
13.8.2 Hunnens kjønnsorganer
13.9 Markeringskjertler/stinkkjertler
14 Sanser
14.1 Lukt – nese
14.2 Smak – tunge
14.3 Hørsel – øre
14.4 Syn – øye
14.5 Berøring – hud og værhår
15 Muskler
15.1 Pattedyrmuskler og deres funksjon
15.2 Musklenes form og fester
15.3 Nakke, bryst og lend
15.4 Framfoten
15.5 Bakfoten
15.6 Muskler på hodet
15.6.1 Tungen
15.7 Muskler rundt øyet
15.8 Det ytre øre og øremusklene
16 Huden
16.1 Horn og gevir
16.2 Klauver, hover, klør og negler
17 Sporavtrykk og gangmønster
