Utdypende informasjon leser du om i hovedverket (Nationalnyckeln).
Forlagets egen omtale Fältnyckeln
För att underlätta studier i fält kommer det att för vissa grupper av växter, svampar och djur publiceras en Fältnyckel i behändigt fickformat. Denna innehåller bilder, utbredningskartor och kort information om de vanligaste arterna. Med Fältnyckeln inspireras du garanterat till fördjupade studier såväl i naturen som i Nationalnyckeln!
Fältnyckeln är ett praktiskt komplement till Nationalnyckeln
I Fältnyckeln presenteras de arter som går att bestämma i naturen utan avancerad utrustning. För exakt bestämning kan det därför vara nödvändigt att även läsa i Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. Fältnyckeln fungerar alltså som ett komplement till bokverket. För varje art finns det en direkt sidhänvisning till Nationalnyckeln.
Fältnyckeln Dagfjärilar Först ut bland Fältnycklarna är Dagfjärilar.
Den nu utkomna utgåvan tar upp alla Nordens dagfjärilar. Informationen till Fältnyckeln väljs ut och omarbetas från bokverket Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. Den tar bara upp en liten del av vad som står att läsa i Nationalnyckeln men ändå tillräckligt för att du ska kunna artbestämma de fjärilar du hittar på ett lätt och snabbt sätt. Fältnyckeln Dagfjärilar har berikats med femton extra larvillustrationer jämfört med Nationalnyckeln.
Anmeldelse av boka fra Insekt-Nytt
av Roald Bengtsson
Innholdet er utvalgt og omarbeidet informasjon fra det nevnte store verket: Eliasson, C.U., Ryrholm, N., Holmer, M., Jilg, K. og Gärdenfors, U. 2005. Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. Fjärilar: Dagfjärilar. Hesperiidae – Nymphalidae. 407 s.
Illustrasjonene er tegninger. Dette har fordeler som at man kan konstruere en fellesnevner utfra flere individer og dessuten fremheve viktige detaljer (påstanden «fotografier lyver aldri» er løgn…). Innen hver familie er den vitenskapelige systematikken stundom brutt for å få liknende arter på samme oppslag. Hver art er ofte illustrert med både hann og hunn samt vingeunderside etter behov. Streker ledsaget av kommentarer peker på spesielle kjennetegn.
Utbredelseskart for perioden 1981-2005 er med for hele Norden, men de blir ofte litt pessimistiske i forhold til virkeligheten da vel kun individer på nål er lagt til grunn og fordi mange områder er svært dårlig undersøkt. Innledningen er kun på fem sider. Artstekstene er meget kortfattete med vingespenn, litt om tilholdssted, vertsplante for larve og flygetid. Bak er det med tegninger av larver for hele 76 av artene (men flere av dem er aldri påvist i Norge), samt mange pupper og noen egg. Helt til slutt er det en artsliste og et register med svenske og latinske navn. Boken er meget hendig også i en middels bukselomme.
Plassen er ekstra knapp, og derfor burde det stundom vært tenkt enda mer gjennom hva som er viktigst å ha med av informasjon (spesielt til hjelp for artsbestemmelse). Vingeunderside på liten kålsommerfugl burde vært med, for ellers kan det av og til skape usikkerhet i forhold til rapssommerfugl under artsbestemmelsen (avhengig av hvor i utbredelsesområdet, ulike former, generasjon, kjønn og slitasje). For flere ringvinger og timoteismyger er det merkelig nok avbildet overside hos både hann og hunn som er nesten like, i stedet for en tegning av vingeundersiden. Mørk rutevinge er ikke alltid så forskjellig fra Melitaea britomartis (aldri påvist i Norge) og vanlig rutevinge som tegningene kan gi inntrykk av. Det er ikke bra at skogsmygeren er fremstilt med taklagte vinger (altså slik nattsommerfugler har for vane) uten å opplyse om at den kun sitter slik etter å ha gått til ro. For timoteismyger og den nærstående Thymelicus sylvestris (sistnevnte er ikke påvist i Norge) burde det vært nevnt at de små illustrasjonene nede til høyre gjelder køllen/klubben ytterst på antennene. Litt stusselig er det at kun vingeoversidene til hunnen av klippeblåvinge er med, når man vet hvor blå og flott især en nyklekket orion-hann kan være. Overvintrende individer av neslesommerfugl kan være på vingene betydelig tidligere enn fra mai. Blant annet ble en rekke eksemplarer sett flere steder i Sør-Norge allerede i slutten av mars 2007. Den annonserte argusblåvingeillustrasjonen på omslagets bakside ser jeg ikke noe til (jf. teksten i første spalte på side to). Illustrasjonene har for øvrig farget svakt av på motstående sider i mitt eksemplar, som også allerede er ganske løst i ryggen.
Fordeler og bakdeler
(Sammenligning av de tre svenske sommerfuglfeltbøkenene Dagfjärilar- Feltnyckeln, Svenska fjärilar og Våra fjärilar)
Hver av bøkene har sine kvaliteter og er ikke dyrere enn at du kan skaffe deg samtlige. Konsultasjon av alle tre kan nok i enkelte tilfeller hindre deg i å feilbestemme diverse individer, og dessuten har de en del forskjellig generell informasjon som kan være meget nyttig og interessant. Selve artstekstene i Svenska fjärilar er nok jevnt over fyldigst og mest opplysende med tanke på artsbestemming, mens Fältnyckeln passer best i lommen. Oppgitt vingespenn for enkelte arter varierer for mye fra bok til bok, og det samme gjelder flygetid. Det burde fremgå hva som er innenfor intervallet for normalt. Selvfølgelig er det svært vanskelig å oppgi en flygetid som gjelder generelt, ikke minst fordi vær og annet kan variere dramatisk fra år til år. Våra fjärilar oppgir vertsplante uten forbehold for noen av de nordlige artene der den karakteriseres som ikke sikkert kjent i de to andre bøkene. I Fältnyckeln og Våra fjärilar nevnes ikke at det er stor variasjon i utseende hos Euphydryas aurinia (en rutevinge, ikke påvist i Norge). De samme to bøkene nevner heller ikke at skoghvitvinge og enghvitvinge kun viser vingeundersidene når de sitter. Svenska fjärilar treffer generelt best på flygetiden til de fem vanligere artene som overvintrer som voksne (sitronsommerfugl, dagpåfugløye, sørgekåpe, neslesommerfugl og hvit c). De kan jo i hvert fall i enkelte år være på vingene fra mars til september/oktober.
Ofte har bøker og andre publikasjoner om sommerfugler med generelle og mer selvfølgelige opplysninger for en art, og ikke for en annen der det er like aktuelt. Jeg husker ikke i skrivende øyeblikk om alt det jeg nevner her gjelder en eller flere av de tre bøkene, men jeg har i hvert fall kommet over noe lignende i diverse kilder. Det er vel minimalt med dagsommerfugler som ikke liker sørvendte blomsterrike enger, eller som er aktive når solen er fraværende. Vanlig er det også at hunnen er noe større enn hannen. Videre er det slik at svært mange av artene lett kan berøres når de sitter på en blomst. «Lang» og «kort» flygetid er også relativt. Nevnes slikt spesielt for en eller få arter, kan leseren forledes til å tro at det ikke gjelder andre.
Virker det forvirrende med alle de like eller tilsynelatende like artene, så husk at du alltid ganske sikkert kan utelukke en del ved å ta i betraktning kjent utbredelse og flygetid, samt spesielle kjennetegn. Biotop er også ofte forskjellig. Noen arter kan imidlertid være nærmest umulige å artsbestemme i felt uten i det minste å fange eksemplarene, noe avhengig av kjønn og slitasje med mer. Et «skrekkens» eksempel er idasblåvinge og argusblåvinge, og ikke før i 1988 ble enghvitvingen skilt ut som egen art i forhold til den meget like skoghvitvingen.
Skaffer du deg en eller flere av bøkene, vil du uansett ganske sikkert bli mer hektet på disse fantastiske skapningene, og du kan hjelpe til å øke kunnskapen om dem. Interesse og viten henger sammen, og er midler i arbeidet med å bevare truete arter. Veksler du kontinuerlig mellom teori og praksis, vil fremgangen komme hurtig (men vær ydmyk…). Lykke til fra en nylig dagsommerfuglfrelst bokanmelder!
Takk til Kjell Magne Olsen, Vidar Selås, Christian Steel, Bo Söderström og Leif Aarvik for gjennomlesning og nyttige kommentarer til et tidligere utkast.
