Bla i boken her!
Omtaler av boken
Europas falker er sannelig ikke hverdagskost.
Med sine mange kvalitetsbilder
er den en sann fryd å bla i, og
Olsen har til de grader lyktes med sin
ambisjon om å lage en visuell opplevelse
om falker for leserne. Boken
anbefales på det sterkeste!
Magne Myklebust
Les hele omtalen her Europasfalker.pdf
Og, hvilken hyllest boka ”Europas falker” har blitt! Av alle mine bøker med gode bilder av fugler, og det er ikke få, rager denne i en klasse for seg! Løp og kjøp!
Omtale av Europas Falker av Einar Hugnes, Naturfotografen nr 3-2019
Les hele omtalen her
Omtale av Europas Falker av Torgny Nordin, Vår fågelvärld nr 6-2019
Les hele omtalen her
Omtale av Europas Falker av Klaus Dichmann, DOFT
Les hele omtalen her
Omtale av Europas Falker av Helge Sørensen
Les hele omtalen her
Omtale av Europas Falker av Tom Dyring
Les hele omtalen her
Innlegg i Vår Fuglefauna om boken
Forord til Norsk utgave:
Boken er i utgangspunktet laget for et europeisk publikum. Dermed er det ikke lagt vekt på norsk viten og forskning på artene, samt detaljert informasjon om deres utbredelse og antall i Norge. Likevel bør det være nok av informasjon om artene, som også bør være interessant for norske lesere. Som for alt annet liv er menneskeskapte landegrenser irrelevante for falkenes eksistens.
Litt generelt om boken
Denne boken er først og fremst en opplevelsesbok, hvor mine egne felterfaringer og bilder utgjør mesteparten av boken. I tillegg har jeg fra publisert viten, enten fra bøker, vitenskapelige artikler eller internett, videreført informasjon fordelt på de ulike kapitlene om falkene. Nøyaktige referanser for hver enkelt informasjonsbit kan i enkelte tilfeller være vanskelig å spore opp, ettersom jeg ikke har laget en fullstendig referanseliste, da boken ikke er ment å være et vitenskapelig referanseverk.
Likevel vil mesteparten av informasjonen være å finne i lenkene som er angitt fra internett eller i forslag til videre lesning, dersom kilden ikke direkte er referert til i teksten. Jeg håper at boken i sum skal gi leseren en god miks av opplevelser og informasjon, samtidig som bildene av falkene skal gi en estetisk nytelse av disse fantastiske skapningene.
Boken omhandler de hekkende falkeartene i Europa, men tar i tillegg med sotfalken, den østlige rasen milvipes av tartarfalken og rasen erlangeri av slagfalk.
Sotfalken er tatt med siden den hekker regelmessig rett sør for Europa. I tillegg, har den også vist hekkeatferd i vestre deler av Tyrkia i nyere tid, samtidig er den en økologisk tvillingart til eleonorafalken, noe som gjør den til en svært interessant art å presentere. Den østlige rasen milvipes av tartarfalk, observeres regelmessig i Europa i form av rømte falkonérfugler, samtidig som det er utført suksessfulle forsøk på å øke bestanden i Mongolia, noe som fortjener omtale og publisitet. Rasen erlangeri av slagfalk har gjort flere hekkeforsøk i Europa og sees regelmessig ved Gibraltar, noe som jeg synes rettferdiggjør en liten presentasjon også av denne rasen.
Berberfalken, en nærstående art av vandrefalken, som tidligere kun ble betraktet som en rase av vandrefalken, hekker også i Nord-Afrika. Berberfalken hybridiserer med vandrefalk i Marokko og på Kanariøyene, noe som understøtter at den først og fremst er en underart eller en rase av vandrefalken. Berberfalken er utelatt foreløpig, men vil kanskje bli inkludert i en ny utgave av boken, når jeg har tilfredsstillende bildemateriale av arten.
Innholdsfortegnelse
Forord 6
Takksigelser 7
Litt generelt om boken 7
Bildene 8
Reisene 8
Teksten 9
Faguttrykk 9
Falkenes framtid 10
Kartene 11
Om forfatteren 12
Jaktfalk 14
Tartarfalk 52
Slagfalk 86
Vandrefalk 116
Eleonorafalk 154
Sotfalk 184
Lerkefalk 212
Aftenfalk 240
Dvergfalk 268
Tårnfalk 294
Rødfalk 324
Forord
Vi mennesker blir ofte preget og formet nokså tidlig i livet. Det var ikke annerledes med meg, når det gjelder min fascinasjon av falker.
Da jeg var en liten gutt på rundt fem-seks år snek jeg meg av og til inn på gutterommet til mine eldre brødre. Jeg la meg i sengen deres og lot blikket vandre langs veggene med utallige plakater og bilder. Ofte stanset blikket på timeplanen som viste ukens timer i løpet av skoledagene. Denne timeplanen var pyntet med tegninger av forskjellige fugler. Det var spesielt èn tegning som gjorde sterkt inntrykk: En kraftfull vandrefalk i flukt med skinnende hvit underside og med svart hodehette. Jeg ble umiddelbart betatt. Så ufattelig vakker! En liten spire var allerede sådd.
Det skulle gå mange år før jeg først fikk sett en levende vandrefalk. Først i 1975, 10 år etter, fikk jeg sett en adult hann i nydelig morgenlys, på høsttrekket. Da fikk jeg med selvsyn bekreftet skjønnheten til denne ufattelige skapningen. Året etter var jeg på påsketur langt inne i fjellheimen. Jeg hadde fått et tips om at det kanskje hekket vandrefalker i en fjellvegg. Det var selvsagt jaktfalker. Med nytt, blankpusset teleskop fikk jeg studert jaktfalker i kurtise – og igjen ble jeg overveldet av den utrolige skjønnheten. I samme perioden fikk jeg ha en dvergfalk hann i forvaring en ukes tid. Den ble fostret opp på døde fugler, og ble nærmest tam på to-tre dager. Og igjen, for en skjønnhet.
Falkene er jo ikke bare vakre, i tillegg har de fysiske egenskaper som sprenger rekorder innen dyreverdenen. Ingen organismer er hurtigere. Vi mennesker, elsker jo atleter og prestasjoner innen idrettsverdenen. Dermed er det lett å beundre dyr som fysisk er oss mennesker langt overlegne.
På 60-70 tallet ble bestanden av vandrefalken nærmest utradert i Europa og USA. Dermed ble vandrefalken vekkerklokken som gjorde oss mennesker oppmerksomme, for første gang, på miljøgiftene vi pøste ut i naturen.
Falkene har i uminnelige tider vært brukt som falkonérfugler. Først som nyttedyr til rein matauk for nomadefolk i karrige strøk, siden som statussymbol og hobby fra middelalderens konger til dagens sjeiker. Vi mennesker har alltid vært fascinert av falker, og har knyttet nære relasjoner til dem.
La oss håpe at falkonérsporten som til tider har truet mange ville bestander, til slutt ikke utraderer dem, men at denne aktiviteten blir brakt under kontroll og kanskje blir falkenes redning til slutt. Da kan både den vanlige naturinteresserte, den ivrige ornitologen og falkóneren i felleskap nyte disse utrolige skapningene.
For meg er det den frie falken som er den ultimate opplevelsen, ikke en som er lenket eller under kontroll av mennesker. Likevel, kan jeg godt forstå at noen mennesker blir fascinert av falkónersporten. Denne boken er min personlige hyllest til Europas falker. Samtidig er det et enmannsverk, da jeg står for lay-out, tekst, bilder (97%) og finansiering.
