Født til å fly

Fuglenes form og funksjon

Denne boken tar for seg hele fysiologien og anatomien til fuglene. Hvordan en fugl er konstruert og hvordan fuglekroppen fungerer. Det er første gang i ny tid at dette tema kommer ut på norsk med norske forfattere.

kr 399

Tilgjengelighet Kun 6 på lager (kan også restbestilles)

Produktnummer: 811057 Kategorier: ,
Utgivelsesår: 2023-11
Antall sider: 288
Innbinding: Heftet
ISBN: 9788245047936
Språk: Norsk
Forlag: Fagbokforlaget
Forfatter: Geir K. Totland, Andreas L. Steigen

Født til å fly – fuglekroppens form og funksjon er en bok som først og fremst gir kunnskap om hvordan en fugl er konstruert og hvordan fuglekroppen fungerer. Fuglene er en biologisk suksess. De er fjærkledte, flygende dinosaurer med et levesett som er tilpasset utnyttelsen av spredte resurser. Variasjonen er stor.

Blant fuglene finner vi de landlevende virveldyrene som kan fly høyest, lengst og fortest, som kan dykke dypest, som  er de raskeste og mest utholdende på to bein. Noen er fryktløse drapsmaskiner.

Den dominerende drivkraften i fuglenes evolusjon har vært å forbedre og opprettholde flygeevnen og å dra fordel av de mulighetene som den gir. Selv om de har mange enestående spesialiseringer, er fuglene en ganske ensartet gruppe i oppbygning og funksjon. De mest typiske trekk er derfor alltid så fremtredende at man aldri er i tvil om en fugl er en fugl.

Geir Kåre Totland (f. 1948, dr.philos) er professor emeritus i virveldyrenes funksjonelle anatomi ved Institutt for biovitenskap, Universitet i Bergen.

Andreas Ludvig Steigen (f. 1946, cand.real) har vært førsteamanuensis i økologi ved Institutt for biovitenskap. Han også vært direktør ved Senter for miljø- og ressursstudier ved Universitet i Bergen og rektor og professor ved Universitet i Gambia.

Forfatterne benytter norsk fagterminologi og Født til å fly kan leses uten spesielle forkunnskaper. Totland og Steigen har også gitt ut læreboken Dyreriket – en zoologisk reise (2021). For begge forfatterne har undervisning og formidling vært sentralt i deres virksomhet.

Geir K. Totland og Andreas L. Steigen:

 

Født til å fly – Fuglenes form og funksjon

 

Innholdsoversikt:

 

1       Fuglene i samfunnet

Fugler er, og har alltid vært, viktige i våre liv

Fugler i tro og tanke

Fuglevingen ga inspirasjon til drømmen om å fly

Fugleinteressen er stor og økende

 

2       Dinosaurene på fuglebrettet

Fuglene stammer direkte fra fjærkledde, tobeinte dinosaurer

De små theropode dinosaurene = dagens fugler, er sant!

Noen fugler overlevde katastrofen som utryddet de andre dinosaurene

Dagens fugler er spesialiserte dinosaurer

 

3       Fjær – fuglenes merkevare

Fjærene har særegne funksjoner

En fjær vokser fra en liten utvekst i overhuden

Fuglekroppen er dekket med spesialiserte fjærtyper

Fjær er finmekanikk

Fjærstrålene i dunen omgir isolerende små luftlommer

Trådfjær og børstefjær har berøringssensorisk funksjon

 

4       Fjærene krever nitid stell

Fugler er svært nøye på å holde fjærdrakten ved like

Oljesøl ødelegger fjærdrakten

Fjærdrakten blir regelmessig skiftet ut

Fjærfargene dannes av strukturer, pigmenter og lysrefleksjoner

Hva er nytten ved å ha flotte farger?

 

5       Flyging – en suksesshistorie

Luftrommet gir fordeler og utfordringer

Vingeform, vingeslag, løft og aerodynamikk

Svingfjærene i vingen gir bæreflate og framdrift

Fjæren i stjerten er ganske symmetriske

Under letting og landing blir vingeløftet finjustert

Vingeslagene gir både løft og framdrift

Vindsurfing uten vingeslag: glide- og sveveflukt

Noen fugler veksler mellom vingeslag og glideflukt

 

6       Vingens form og funksjon

Ellipseformete vinger gir god manøvrerbarhet og kroppskontroll

Høyhastighetsvinger er lange, smale og bakoverbøyde med godt aerodynamisk løft

Passive svevevinger har stor bæreflate for å utnytte stigende luftstrømmer

Aktive svevevinger er smale, lange, og spisse og formen gir liten luftmotstand

Å lette er spesielt energikrevende

Fugler lander kontrollert på første forsøk

Tårnseileren er på vingene omtrent hele livet

Luftens akrobater

Lyder fra fjærene i flukten kan identifisere arten

Nattaktive ugler er stille jegere

Lydløs jakt og nøyaktig retningshørsel virker sammen

Hvor fort flyr fugler?

«Fuglene flyr i flokk når de er mange nok»

Hvorfor blir ikke fugler tyngre?

 

7       Skjelettet bærer og beveger

Antall enkeltbein (knokler) er betydelig lavere hos fugler enn hos pattedyr

Hodeskjelettet er lett fordi knoklene er svært tynne

Vingeskjelettet består av overarm, underarm og hånd

Vingene er lettbevegelige og leddet til solide skulderledd

Fjær utgjør størstedelen av vingeflaten

Fleksibel hals foran sammenvokst ryggrad og bekken gir stabil flyging

De indre organer er beskyttet av en solid, elastisk brystkasse

 

8       Musklene – kroppens motorer

To par brystmuskler, flygemusklene, driver vingeslagene

Skjelettmusklene består av både utholdende og raske muskelceller

Fjærdrakten skjuler lår og knær

Fuglekroppens tyngdepunkt flyttes når fuglen skifter fra å gå til å fly

De fleste fuglene har lange, tynne bein med god fjæring

Fuglene bruker tærne til å gå, hoppe, løpe, klatre, grave og gripe

 

9       Et litt annerledes fugleliv

Tilpasninger til svømming og dykking

Pingvinene er spesialiserte dykkere som har mistet flygeevnen

Fuglekropp tilpasset et liv nede på bakken

Fugler strandet på øyer

Evolusjon av nye fuglearter på isolerte øyer

 

10     Nebbet erstatter armer

Nebbet er et viktig kjennetegn

Nebbet kan endre seg raskt i evolusjonær forstand

Nebb for ulike formål

Nebbet hos Darwins «finker» endrer seg fortsatt

 

11     Rask tilgang på energi

Vingeslagene krever at både produksjon og bruk av ATP skjer lynraskt

Mørkerøde flygemuskler viser et høyt aerobt energistoffskifte

Kroppstemperaturen blir holdt jevn og høy

Hvordan kvitter fuglekroppen seg med overskuddsvarme?

Klimaet påvirker kroppsstørrelsen hos mange arter

Hvordan holder fuglene varmen når det er kaldt?

Kombinasjonen kald vinter og lite mat er en eksistensiell flaskehals

 

12     Rekordstort O2-opptak

Fuglenes lunger har det høyeste kjente oksygenopptak

Fuglelungenes oppbygning og funksjon skiller seg fra alle andre dyr

Gjennom luftsekkene blir luft sirkulert til hele åndedrettssystemet

I lungene kommer luft og blod i nærkontakt

Når en fugl flyr, sørger vingeslagene vekselvis for inn- og utpust

Cilier i luftveiene feier ut slim med støv og forurensinger hele tiden

 

13     Sangen både forener og truer

Lydytringer dannes når luft fra luftsekkene presses gjennom lydorgan

De fleste fugler har to lydorgan, plassert øverst i hver av de to hovedbronkiene

Artene har sin artstypiske sang

Evnen til å synge er medfødt, og sangen blir øvd inn gjennom læring og trening

Sangen kan variere innen samme art

Lyder i omgivelsene påvirker sangen til enkelte fugler

 

14     Fuglehjertet – eksplosiv kraft

Fuglehjertet har enestående pumpeegenskaper

Hos fugler kan hjertefrekvensen øke uhyre raskt

Hjertemuskelcellene er forgreinet og danner et nettverk i hjerteveggen

Hvert hjerteslag danner en trykkbølge som forplanter seg gjennom pulsårene

Blodet er et flytende transportmedium

 

15     Fangst og lagring av maten

De fleste fugler spiser næringsrik mat

Nebbet antyder hvordan fuglen får tak i og bearbeider maten

Spettefugler manipulerer maten med tungen og nebbet

Fugler sluker maten hel eller deler den i relativt store biter med nebbet

Spiserøret er like langt som halsen og har utvidelsesmuligheter

Kroen er en utposning spiserøret, der maten blir lagret midlertidig

Kromelk er en kaloribombe som gir noen fugleunger en pangstart i livet

 

16     Fra kro til kloakk

Arbeidsdeling mellom kjertelmage og krås bryter ned maten effektivt

Hos rovfugler har kråsen også filterfunksjon

Tarmen består av tynntarm og tykktarm

Tykktarmen er ganske kort og rett hos de fleste

Tykktarm, urinledere og eggleder munner i kloakken

Bukspyttkjertelen og leveren er de største fordøyelseskjertlene

Når gjess fores med fettrik kost, danner levercellene bare fett

 

17     Smart vannøkonomi

Fuglene taper vann gjennom pusten og i urin og avføring

Tilpasninger som øker gjenbruk av vann

Saltkjertler utskiller salt og supplerer nyrefunksjonen

 

18     Liten og evnerik hjerne

Flyging krever kvikke beslutninger, raske neveimpulser og skarpt syn

Fuglens hjerne er en undervurdert stjerne

Noen områder i forhjernen er identiske med menneskets hjernebark

Det er tett mellom de små grå i fuglehjernen

Fuglehjernen er velutrustet for læring og problemløsning

Fugler er smarte på sin egen måte

Er fuglene resultatfokusert i sine handlinger?

Noen fugler kan både sove og holde vakt samtidig

Hvorfor skader ikke spettefugler hjernen når de driver med nebb-banging?

 

19     Fuglene har falkeblikk

Ingen dyr har utviklet bedre syn

Øynene er store

Fasongen på øyet påvirker synsfelt og synsskarphet

Øynenes plassering indikerer synsfeltet

Fugleøyets finere oppbygning

Fugler ser en annen verden enn vi ser

Synsskarpheten er evnen til å skjelne detaljer i omgivelsene

Fugler har trolig den raskeste billedoppfattelsen

Glassdøden er et økende dyrevelferdsproblem

Hvorfor nikker noen fugler når de går?

To øyelokk og en blinkhinne beskytter øyet

 

20     God balanse – god hørsel

Balanse og likevekt sanses i to væskefylte hulrom og tre bueganger

Har fugler et balanseorgan rett over beina?

Masse lyd samtidig krever god hørsel

Fugleøret hører et bredt spekter av lydfrekvenser

Ugler har en svært nøyaktig retningshørsel

 

21     Lukte det, smake det, føle det

Fuglenes luktesans er trolig bedre enn sitt rykte

Smak sanses i løkformete cellegrupper

Følesansen er variert

 

22     Jakten på vintermat         

Fugletrekk er utnyttelse av årstidenes mattilgang

Historisk har det vært mange teorier om fugletrekket

Fugletrekket er en tilpasning til sesongvariasjoner i miljøet

En fugl på trekk kan nå følges i sann tid

Rødnebbterner krysser fra pol til pol

Noen arter flyr hele trekkruten i ett

Fugletrekket medfører farer

 

23     Ut på langfart

Hvilke egenskaper kreves for å kunne fly langt?

Lange trekk krever omfattende fysiologiske tilpasninger

Like før et langt trekk, feter fuglene seg opp

Trekkfuglene evne til å navigere er en fascinerende egenskap

Navigering i forhold til solen og stjernebilder

Navigering i forhold til jordens elektromagnetiske felter

Navigering ved hjelp av læring

 

24     Lang kurtise – rask paring

Parbånd har ulik styrke

Lengre, lysere dager starter hekkeperioden

Når hunnen er klar, skjer paringen raskt

Enkelt eller komplisert, reiret har samme formål

Fuglene har holdt fast ved krypdyrenes egglegging

Er eggeskallet naturens mest geniale emballasjemateriale?

Fuglenes egg varierer i størrelse, form og farge

Egget trenger vern

 

25     Hekkeperioden er slitsom

Hvordan overføre kroppsvarmen til egget?

Fugleungen åpner skallet med en spiss keratintann på overnebbspissen

Klekketidspunktet faller som regel sammen med rik næringstilgang

Fugler bruker mye energi og all tid på yngelpleie

 

26     Født til å fly

         «Hva er en fugl?» på 21 ord

Mens et fly er bygd for å fly, så er fuglene født til å fly

Fly og fugler både finner og når frem til fjerne steder

Fjær for løft og fremdrift

Skjelettet gir stabil kraftoverføring for vingeslagene

Pusting og oksygenopptak skjøttes av to system

Hjertet arbeider svært effektivt

Fordøyelsen er rask og passasjetiden kort

Ett egg om gangen

Det koster å fly

En komplett biologisk flygemaskin

 

27     Hvem er i slekt med hvem?

Hva heter fuglen?

Fuglenes slektshistorie

Oversikt over fugleordener

 

28     Litteraturliste

 

29     Ordforklaringer

 

30     Register

Handlekurv