Kikk og bruk forteller deg hvordan du ser på fugler, i Guide til Norges fugleliv finner du ut hvor du kan se på fugler i Norge og Gyldendals store fugleguide forteller deg hva du ser. Da er det bare til å legge ut på fugletur i Norge!
Kikk og bruk
Riktig oppførsel, antrekk og utstyr er alfa og omega når du er på fugletur. Gleden ved å se på fugler blir enda større ved hjelp av de enkle, men viktige rådene som presenteres i denne boka.
Hvordan velge kikkert, og hvordan bruke den effektivt? Hvordan knekke koden til å kjenne igjen de mange artene i felthåndboka, for ikke å snakke om fuglelydene? Hvordan går du fram for å finne alle de spennende artene du har lest om, men ikke klarer å finne der ute?
Her får du også forslag til morsomme og fuglegivende aktiviteter gjennom hele året, fra fugleforing og fuglekassesnekring vinterstid, til stemningsfulle ugleturer på sene vårnetter, havfuglkikking langs kysten under spektakulære høststormer, og hvor du kan se de enorme skarene med trekkfugler som flykter fra landet vårt om høsten. Og hva gjør du om du skulle finne en riktig sjelden fugl?
I denne boka deler to av Norges mest erfarne fuglekikkere overfloden av triks og knep som de har tilegnet seg gjennom sine utallige tusener av timer bak kikkerten, i alle landets (og mange av utlandets) hjørner, og i møte med alle landets fuglearter. Enten du er nyklekket fugleinteressert eller høytsvevende hobbyornitolog vil du ha stor glede av denne boka – du vil rett og slett få oppleve flere fugler!
Guide til Norges fugleliv
Bla i boka her
Forlagets omtale:
Guide til Norges fugleliv viser vei til alle våre fuglearter og til de naturperlene i landet som har det rikeste fuglelivet.
Boken gir deg svar på
– hvor og når du bør dra
– hvilket vær som er best
– hvilke arter du kan finne
– hvordan du finner frem
– beste taktikk på stedet
– eventuelle ferdselsforbud
– alle aktuelle skjul og fugletårn
Med detaljerte veibeskrivelser, spesial¬tegnede kart samt GPS-koordinater til mer enn 350 lokaliteter forklarer Guide til Norges fugleliv deg hvordan du får best mulige fugleopplevelser på dine reiser i Norge.
Hva er nytt siden forrige utgave?
Mye har endret seg på de ti årene som har gått siden 1. utgave utkom i 2010. Fuglelivet er i stadig endring, f.eks. er hauksanger ikke lenger en fast hekkefugl i Norge, vierspurv er også nesten borte, og det samme gjelder lappmeis i Sør-Norge, mens lappugle har blitt vanligere og polarjo har blitt ny hekkeart. Veiene er i stadig endring, f.eks. er en rekke fergestrekninger erstattet med tunnel. Også på lokalitetene er ting endret, med flere nye fugletårn og -skjul.
På bakgrunn av dette er 2. utgave gjennomrevidert, med:
– Fullstendig oppdatert tekst
– Oppdaterte kart
– Flere nye lokaliteter
– Flere kart
– Organisert etter de nye fylkene
– Flere bilder
– Litt større, men slankere format
– Solid og mykt flexibind med klaffer
Gyldendals store fugleguide
Her kan du bla og se noen sider av boka
Gyldendals store fugleguide
er en heldekkende felthåndbok som beskriver alle fuglearter som kan ses i
Norge, øvrige Europa, Nord-Afrika og store deler av Midtøsten. Boken er et
standardverk for både nybegynnere og erfarne feltornitologer.
I den reviderte utgaven omtales et femtitalls nye arter. Boken bygger på de
seneste års vitenskapelige erfaringer, noe som har ført til at blant annet
lirer, rovfugler, måker, duer, ugler, trostefugler, sangere og varslere har fått
større plass.
- 900 arter beskrives i systematisk orden, derav 800 utførlig.
- Gjennomarbeidede tekster beskriver hver arts størrelse, biotop,
kjennetegn, variasjoner og lyd. - Over 200 billedsider med mer enn 4 000 vakre illustrasjoner viser hvordan
ulike arters utseende kan variere på grunn av kjønn, alder, årstid og
utbredelse. I tillegg er det illustrasjoner som viser fuglene i deres typiske
miljø, altså slik man ofte ser dem i naturen. - Piler og korte tekster ved illustrasjonene er til god hjelp for å
oppfatte viktige detaljer som gjør det lettere å bestemme hvilken fugl det er. - Instruktive kart gir rask veiledning om hvor fuglearten kan påtreffes.
Lars Svensson er en av verdens mest kjente fugleforskere. Sammen med avdøde
ornitolog Peter J. Grant har han skrevet de instruktive tekstene. Bokens
illustratører Killian Mullarney og Dan Zetterström er begge ornitologer og
wildlife-kunstnere som har reist verden rundt for å hente materiale til sine
illustrasjoner. Boken anses for å være verdens best fugleguide.
Norsk utgave – Gjennomarbeidet for norske forhold
Redaktør for den norske utgaven er Viggo Ree. Oversettelse av Jostein Sandvik og Per Ole Syvertsen. Boken konsentrerer seg om feltkjennetegn og lyder. Utbredelseskartene er små og boka omhandler ikke artenes biologi mm. Som felthåndbok for Norge og Europa er denne fugleguiden den beste på markedet.
I denne tredje utgaven er det mye som er nytt. Systematikken er endret, noe som betyr at artene kommer i en annen rekkefølge enn tidligere. Bokens omfang er utvidet til 448 sider. Flere slekter og familier, slik som andefugler og måker, har fått større plass. Hele 20 nye plansjer er lagt til og i tillegg er det endringer på mange av de andre illustrasjonene. Illustrasjonstekstene har blitt mer detaljerte. Tekst om norske forekomster er oppdatert med betydelige endringer for noen arters vedkommende. Hekkestatus for fugleartene på Jan Mayen og Svalbard er presentert spesielt. Sjeldne arters opptreden i Norge er revidert.
Det har gått elleve år siden Gyldendals store fugleguide kom ut første gang. Den andre utgaven kom i 2004. Til sammen har nasjonalt tilpassede utgaver solgt i over 700 000 eksemplarer over hele Europa, og boka har vært en bestselger hos oss i alle disse årene. Gyldendals store fugleguide er markedets mest omfattende felthåndbok over fugler som kan sees i Norge, øvrige Europa, Nord-Afrika og deler av Midtøsten. Boka anses definivt blant norske aktive ornitologer og fugleinteresserte som normgivende standard for hvordan en fuglehåndbok skal være.
Gyldendals store fugleguide er laget for å ha med seg i felt, men det er også en bok man kan fordype seg i hjemme. For alle som er interessert i fugler er boka en like kjær følgesvenn som kikkerten.
Anmeldelse av 2.utg. fra Vår Fuglefauna 2010-2:
Verdens beste fuglefelthåndbok enda bedre!
Første utgaven av denne boken, laget av verdenskjente ornitologer og fugleillustratører, kom i 1999 (det kom i tillegg en norsk andreutgave i 2004). Nå er boken ytterligere supplert og mange feil rettet, samt at mye nytt angående artsrekkefølge, artssplittinger og navnsetting er integrert. Eksempelvis er andefuglene og hønsefuglene plassert først, 41 nye arter i forhold til 2004-utgaven er med, samt at vitenskapelig navn er forandret for flere arter (av norske meiser i den opprinnelig Parus-slekten er det faktisk kun kjøttmeis som fortsatt har Parus som slektsnavn). En rekke forbedringer er gjort angående tekst og illustrasjoner med det hovedformål å gjøre identifiseringen enklere.
Totalt sett er mengden informasjon enorm til i slik en relativt liten bok å være. Alle rundt 900 fuglearter (hvorav omtrent 800 av dem mer utførlig omtalt) påtruffet i Europa, Nord-Afrika og store deler av Midtøsten er med. En del grupper (som duer, troster, sangere og varslere) er behandlet grundigere enn tidligere. Nye atlas og artslister som Verdens beste fuglefelthåndbok enda bedre! Lars Svensson, Killian Mullarney & Dan Zetterström 2010. Gyldendals store fugleguide – Europas og middelhavsområdets fugler i felt. 3. reviderte utgave. Norsk utgave ved Viggo Ree (red.), Jostein Sandvik og Per Ole Syvertsen. Gyldendal Fakta. 446 sider i format 14 x 20 cm, harde permer uten
smussomslag. Vekt 880 gram. ISBN 978-82-05-39777-4. Pris 398,- fra Natur og Fritid. er publisert i de senere år har dannet grunnlag for bedre kart med henblikk på land som Algerie, Tsjekkia, Frankrike, Hellas, Marokko, Polen, Spania, Sverige, Tyrkia og Ural-området.
Tekstene er fyldige og med klar hovedvekt på identifikasjon. Over 4000 illustrasjoner av jevnt over fantastisk kvalitet viser ulike drakter, og fuglene i naturlige og karakteristiske positurer. Angående vingespenn kan det bemerkes at målene er riktige, og ikke som i flere andre verk til dels basert på feilmålinger. Til gjengjeld finnes det tydeligvis tilstrekkelig materiale på vingespenn kun for et utvalg av vaderne og for blant annet svært få spurvefugler, da mål for et utall av artene i boken ikke er oppgitt.
Teksten kunne med fordel vært delt i fire kapitler: Innledning (innhold omtrent som nå, men med enda mer konsekvent mal); størrelse, biotop, eventuell forekomst/hekking i Norge, føde, reirplassering og trekk), Utseende (former og farger/mønstre), Bevegelsesatferd (hvordan arten sitter, flyr, eventuelt oppfører seg på bakken og vannet, samt «nykker» som kniksing og halebevegelser) og Lyd (med særlig fokusering på forvekslingsarter).
Boken er siden den kom i 1999 utgitt på 13 språk og med et samlet opplag på over 700 000 eksemplarer (drøyt 200 000 av dem i Sverige). Responsen har vært enormt positiv.
Dette er et verk som har mye å gi alle kategorier av fugleinteresserte, fra «fuglebrettornitologer» og til de mest proffe/faglige. Selv finner jeg ikke minst stor glede i å bla i denne svært estetiske boken også bare for underholdningens skyld, eller for å lære mer om arter som ikke er påtruffet i Norge.
De fleste brukere av slikt et verk vil aldri ane mer enn en brøkdel av alt det de involverte i produksjonen har å stri med (som økonomiske rammer, tidsnød og knapp sideplass). Helhetlig sett kan ikke en så omfattende bestemmelsesguide lages stort bedre. Ikke minst er det gjort en formidabel innsats i forbindelse med kvalitetssikring (mange feil i det første opplaget av den svenske utgaven er unngått i den norske), oversetting og tilrettelegging for norske forhold.
Gratulerer og tusen takk for innsatsen!
Roald Bengtson
Viggo Rees forord i den tredje utgaven:
Også denne norske utgaven er tilrettelagt for forholdene i vårt land når det gjelder fugleartenes utbredelse og statussymboler for bl.a. bestandsstørrelser, trekkforhold og sjeldenhetsgrad. Norge er et spesielt land i ornitologisk sammenheng fordi både Svalbard (inkl. Bjørnøya), Jan Mayen og tilstøtende havområder regnes inn under vårt ansvarsområde. Våre arktiske utposter representerer marginale arealer innenfor bokens behandlete område (Vest-Palearktis) som mange utlendinger ofte ikke tenker på når det gjelder fuglelivet i vår del av verden. Opplysninger om hekkefuglfaunaen på Svalbard og Jan Mayen er lagt inn i både tekst og statussymboler.
For hver art er det et avsnitt om lyd. Disse er beskrevet og bokstavert, og staveformen er blitt fornorsket. De norske navnene følger Norsk Ornitologisk Forenings (NOF) liste over fuglearter påtruffet i vårt land. NOF har en komité – Norsk navnekomité for fugl (NNKF) – som i perioden 1990-2008 arbeidet med å gi alle verdens rundt 10.000 fuglearter norske navn. Navnene i denne boken følger NNKFs anbefalte og publiserte navneliste, men med noen justeringer betinget av ny taksonomi. Fortløpende taksonomiske endringer og beskrivelser av nye fuglearter innebærer stadig behov for ajourføring av navnelisten over verdens fugler.
I vår moderne tidsalder med utstrakt reisevirksomhet, studier av utenlandsk faglitteratur, søk på internett og kontakt fugleinteresserte imellom har det framkommet et ønske om å få oppgitt engelske fuglenavn i tillegg til norsk og vitenskapelig navn. De engelske navnene følger den engelske 2010-utgaven av denne boken.
Arter i boken som hos oss kun er registrert som sjeldne gjester har fått statussymbol med fra én til tre stjerner etter sjeldenhetsgrad. Funn av sjeldne fugler i vårt land behandles av NOFs spesialkomité Norsk sjeldenhetskomité for fugl (NSKF). NSKF ajourfører dessuten den norske fuglelisten. Den siste norgeslisten er ajour pr. 1.3.2007. Årlige rapporter blir publisert i tidsskriftet Ornis Norvegica. NSKF er med i Association of European Records and Rarities Committees (AERC). Sentralt i dette arbeidet for en felles plattform for europeisk fuglesystematikk er AERCs Taxonomic Advisory Committee (TAC). TAC har beklageligvis ikke vært aktiv de siste årene. NSKFs publikasjoner er imidlertid i all hovedsak basert på denne systematikken. I tredjeutgaven av Gyldendals store fugleguide er det inkludert en del taksonomiske oppdateringer, bl.a. artssplittinger og nye vitenskapelige navn. Disse følger den svenske originalutgaven av denne boken (2010-utgaven), og er således ikke alltid i samsvar med TACs anbefalinger som NSKF følger. Verdifulle faglige kommentarer til den norske teksten har kommet fra flere ornitologer, bl.a. Georg Bangjord, Per Johan Tømmeraas og Tomas Aarvak. Georg Bangjord har også denne gang gitt viktige opplysninger om fuglearter på Svalbard og Jan Mayen.
Feltornitologi er blitt en viktig del av fugleforskningen – et fagfelt der mennesker som tilbringer mye tid med studier ute i terrenget står sentralt i arbeidet. Denne boken vil imidlertid ikke bare være viktig for erfarne fuglefolk med grønne jakker, notatbøker og teleskop, men den er også skrevet for nybegynneren som fatter interesse for fugleaktiviteter på fôringsbrett og i uthengte rugekasser. Med Gyldendals store fugleguide har vi fått den mest komplette og beste bestemmelsesboken på det norske markedet.
Viggo Ree
