Kan dagens barn og unge ha nytte av våre forfedres kunnskaper om naturen? Eller er moderne menneskers liv så fjerne fra naturen at dette er avleggs? – For meg er svaret enkelt, sier forfatter Kathrine Ulstein Johansen om sin bok UNG i naturen. – Jeg har vært så heldig å vokse opp sammen med min sjøsamiske áhku og ádja og mine kvenske og sunnmørske besteforeldre. De har lært meg om livet i naturen og respekten for den. 31 år gammel her jeg fått med meg mer enn mange andre på min alder. Men jeg ønsker at også andre skal få del i denne gullskatten.
Fra forordet
Besteforeldre kommer i mange former, mine var sjøsamiske ákkhu og áddja, kvenske og norske bestefar og bestemor. Gjennom barndomsårene var jeg ute med dem og mine foreldre i alle årstider, fra de kaldeste vinternetter til de varmeste sommerdager. Alt fra å tenne bål, til fisketriks, og hva du ikke kunne spise fra bakken, lærte jeg av dem. Helt frem til de siste generasjonene har naturen vært en del av livet til de fleste i landet vårt. Kan vi fortsatt ha nytte av våre forfedres kunnskaper? Eller lever vi så fjernt fra naturen nå?
Gjennom et helt år finnes muligheter for mange naturopplevelser. Tar du deg en tur ut, kan naturen by på uendelige eventyr. Jeg glemmer aldri addja som halte opp fisk etter fisk fra hullet i isen, mens jeg fulgte storøyd med og ahkku som sanket bær i bøttevis mens jeg tyvspiste fra bøtta. Men de store naturopplevelsene behøver ikke alltid være så store. Et bål som gnistrer foran deg, en underlig lyd, lukten av vår, den sure smaken av et umodent blåbær eller den første fisken du får, mange små minner for resten av livet. Fra vår til vinter, og fra blad i knopping til stjerneklare netter, i løpet av et helt år med turer i alle sesonger har jeg forsøkt og formidle kunnskapen de har lært meg, slik at andre får ta del i denne gullskatten som finnes utenfor dørstokken.
Kathrine Ulstein Johansen
