Hvilket teleskop skal jeg velge?

I denne teleskopguiden forteller vi deg de grunnleggende tingene om teleskoper. Hvilke bruksområder, typer og spesifikasjoner som er vanlige. Her har du muligheten til å få litt mer innsikt om du ønsker å skaffe deg et teleskop. Denne presentasjonen tar for seg feltteleskop, også kalt dagteleskop eller langkikkert. Eksempler, råd og modeller er først og fremst tilpasset den som har moderat kunnskap fra før. For erfarne brukere, eller de som er interessert i tekniske detaljer eller toppmodeller til for eksempel fuglekikking, vil det etter hvert komme egne guider.

Hva er et feltteleskop?

For å gjøre det enkelt, kan vi si at et teleskop i grunn er den ene halvdelen av en stor kikkert, med ekstra stor forstørrelse. Et feltteleskop fungerer nøyaktig på samme måte som en kikkert. Den gjør at du kan se ting som er langt unna på nært hold, bare med enda større effekt siden forstørrelsen er høyere. På grunn av den store forstørrelsen bør teleskoper stå på stativ.

Hovedforskjellen på feltteleskoper og stjernekikkerter er vanligvis at et feltteleskop har større synsfelt, noe mindre forstørrelse og har et rettvendt synsfelt. I tillegg er feltteleskopene laget for å kunne fraktes rundt og er dermed mer robuste.

Teleskophus og okular

De fleste feltteleskop består av to deler: Et teleskophus med objektiv og et okular. Okularet er det vi kikker inn i. Det kan ha en fast forstørrelse eller zoom (variabel forstørrelse). Rimelige teleskop kommer gjerne med et fastmontert (ikke utskiftbart) okular. De fleste teleskophus har imidlertid et feste som tillater å bytte okular. Da kan du skifte okularet og med det også forstørrelse og synsfelt.

De fleste feltteleskoper forstørrer i området 15-75x. Større forstørrelser er vanskelig å bruke på dagtid, da fordamping og fuktighet i luften forstyrrer bildegjengivelsen. En forstørrelse på 25x betyr at teleskopet bringer området/objektet du ser på 25 ganger nærmere. Med andre ord; hvis du ser en isfugl på 250-meters avstand, virker det som den sitter 10 meter unna (250/10).

Bildet under illustrerer forskjellen på 20x, 30x og 70x forstørrelse fra samme avstand:

Objektivstørrelse og lys

Objektivlinsen også kalt frontlinsen eller bare objektivet er fronten på teleskopet. Diameteren på frontlinsen varierer normalt mellom 50mm og 100mm. Størrelsen gir deg en indikasjon på hvor mye lys kikkerten slipper inn. Jo større diameter objektivlinsen har, jo lysere blir bildet du ser i kikkerten, dersom forstørrelsen er den samme. Det betyr igjen at man kan bruke større forstørrelse uten vesentlig tap av lys og bildekvalitet jo større objektiv man har.

Normalt vil et teleskop med høy linsekvalitet kunne gjengi et bilde godt med en forstørrelse som er omtrent halvparten av objektivdiameteren (under brukbare lysforhold). Det vil si 30x for et 60mm teleskop. Øker man forstørrelsen til for eksempel 60x for et lite 50mm eller 60mm teleskop, vil bildet bli mørkere, uten at oppløsningen øker tilsvarende. Vi anbefaler derfor ikke zoom-okularer med store forstørrelser (>40-50x) til små teleskop. Vil du ha stor forstørrelse, må du også opp i teleskopstørrelse, helst også linsekvalitet.

Det er en nødvendig sammenheng mellom størrelsen på objektivlinsen og størrelsen til selve teleskophuset. Jo større frontlinsen er, jo lenger blir avstandene lyset må vandre gjennom teleskopet. Det vokser dermed både i lengde og omkrets og vekt. Det å velge et feltteleskop som en skal kunne frakte med seg, blir derfor et kompromiss mellom størrelse/vekt og hvilken forstørrelse man ønsker.

Teleskopstativ

Et teleskop må stå på et stativ. Et slikt stativ bør i utgangspunktet ha et videohode som man kan panorere fra side til side med, slik at man kan følge objekter med teleskopet. Størrelsen på stativet bør matche teleskopet. Jo større forstørrelse og vekt teleskopet har, desto kraftigere stativ er nødvendig for at bildet skal bli stødig. Koster man på seg et godt teleskop, så betyr det normalt at man bør spandere på seg et stativ av god kvalitet. I felt er et stativ med stødighet, myk gange og lite vibrasjon ofte like viktig som optisk kvalitet alene.

Teleskop produsenter

De fleste ledende optikkmerker som produserer kikkerter fører også feltteleskop. De mest solgte merkene over tid i Norge har trolig vært Swarovski, Nikon, Kowa og Opticron, godt fulgt av Carl Zeiss og Leica. Natur og Fritid har ført alle disse ledende merkene siden 1996. Disse merkene tilbyr teleskop som dekker de fleste behov, men vi fører i tillegg tidvis enkelte rimeligere merker som Focus.

Swarovski Optik har fått en posisjon som det ledende høykvalitetsmerket i løpet av 2000-tallet. Den østerrikske produsenten har over tid vært mest innovativ, og har kontinuerlig kommet med nye modeller og tilpasninger. Japanske Kowa følger tett på med stadig nye toppmodeller. Carl Zeiss og Leica har også teleskop i tetsjiktet, men har ikke hatt så hyppige nylanseringer. Dette kan gjøre dem mindre aktuelle i perioder.

Nikon og Opticron har gode teleskop i mellomprisklassen, med et bredt sortiment som stadig er fornyet over tid. Ikke alle modeller har vært like gode, men søker du et godt rimelig teleskop vil du alltid kunne gjøre gode kjøp fra disse to merkene.

Hva brukes feltteleskop til?

Den vanligste bruken av feltteleskop er til fuglekikking og som utsiktsteleskop. I tillegg brukes teleskop i forbindelse med skytesport, som skivekikert til å bedømme treff, kanskje mest allment kjent fra skiskyting.

Teleskop til fuglekikking

Hvis man ser på fugler, ønsker man gjerne å studere dem på nært hold. Det kan gjelde adferdsstudier, artsbestemmelse eller bare for fornøyelsens skyld. Til dette egner feltteleskop seg svært godt. Med 20-30x forstørrelse og oppover, vil man se mer enn nok detaljer, lenge før man kommer så nær at fuglen blir skremt eller endrer adferd. Man vil også kunne finne og bestemme fugler på langt hold, slik som fugler på sjøen eller sirklende rovfugler.

For valg av teleskop til fuglekikking, hvor det er naturlig å frakte med seg teleskopet rundt, er størrelse og vekt viktige hensyn å ta. Det er derfor viktig å avklare hva du først og fremst vil bruke teleskopet til.

Reiseteleskop

Mange små kompaktteleskop med 50-60 mm objektiv som lages i dag har blitt ganske gode, og med det mer populære. Kombinert med økt reising og stadig strengere regler for håndbagasje, velger flere å skaffe seg et kompaktteleskop. Lav vekt og størrelse er selvfølgelig hovedfordelen. Til gjengjeld må du greie deg med noe mindre forstørrelse og lysstyrke. Med et lite objektiv og beskjedent innslipp av lys, stilles det i praksis enda sterkere krav til teleskopets optiske egenskaper enn ellers. Lite lys og svak optikk, er en sikker oppskrift på et dårlig teleskopbilde. Det er derfor minst like god grunn til å velge kvalitet og være villig å betale litt, selv om du bare ønsker et lite reiseteleskop.

Allround teleskop

Ved aktiv fuglekikking er forstørrelse ofte viktig. Vil du se og oppleve bedre, bestemme fugler på avstand eller vil forstyrre mindre er god forstørrelse en nøkkel. Vi anbefaler derfor helst teleskop med 80-100mm objektiv. Det gir fin bildegjengivelse på 50-60x forstørrelse, om optikken ellers er god. Et slikt teleskop vil gjerne veie omkring 2,0 kg, i tillegg kommer stativ, slik at det nærmer seg 5,0 kg. Det kan være mye å dra på. En del vil derfor gjerne gå ned i størrelse.

Det finnes mange gode feltteleskoper også med objektiv fra 60-80 mm. De er noe lettere, og kan da også ha et noe mindre stativ. Vi anbefaler da å velge et okular med mer moderat forstørrelse. Zoomokular opp mot 50-60x er ok på et 80mm teleskop, mens et 60mm teleskop ikke har bedre lys enn at 30x forstørrelse ofte er nok. Det har normalt lite for seg å ha en stor zoom på et lite teleskop med mindre teleskopet optisk er av ypperste kvalitet.

Stasjonær kikking (sjøfugl og rovfugl)
Bruker du teleskopet først og fremst til stasjonær kikking fra fugletårn, ved gode trekklokaliteter eller fra bilen, er det fristende å velge et stort teleskop. Da kan du få teleskoper som tåler stor forstørrelse og har god bildekvalitet selv på 60-70x.

Både rovfuglkikking på stor avstand og såkalt sjøfuglskåding, der man ser og teller sjøfugl på trekk, krever god optikk og store forstørrelser. Særlig når det stormer og lysforholdene er dårlige kan sjøfugltrekket være på topp. Det er forhold hvor de beste teleskopene virkelig kommer til sin rett. Avstandene kan også være store når man ser på rovfugler på trekk, men da er som regel lysforholdene noe bedre.

Utsiktsteleskop

Har du en plass med god utsikt er et vanlig feltteleskop et fantastisk instrument. Med det kan du følge med på alt som skjer. For mange kan det være vanskelig å finne igjen det man ser (med øyet) i teleskopet, om man ikke er vant med teleskop fra før. Vi anbefaler derfor teleskoper med et nokså vidt synsfelt og gjerne zoom, slik at du først finner det du søker etter, og deretter kan forstørre det.

Normalt vil det være et flyttbart utsiktsteleskop de fleste ønsker seg. Det er viktig å ha med seg at teleskopet må stå på et relativt solid stativ. Da tar det litt plass om du vil ha det stående framme. Teleskopene vil være utsatt for vær og vind (kan velte) om de står ute, så det anbefales i utgangspunktet ikke.

Ønsker du å bruke teleskopet til å se på stjerner og planeter, er det viktig å vite at teleskop primært beregnet på stjernekikking har veldig smale synsfelt, som er speilvendte. Gode feltteleskop kan absolutt brukes til å kikke på stjerner og planeter, mens det i mindre grad er slik at stjernekikkerter er særlig gode å bruke om dagen. Det er derfor viktig å vite i forkant om det er utsikt- eller stjernekikking som er hovedformålet.

Størrelse og typer

Dersom du skaffer deg et teleskop, som i liten grad skal fraktes, er det mindre begrensninger når det gjelder størrelse og form. Husk bare at gode store teleskop tar noe større plass. Har du råd anbefaler vi gjerne 90-100mm teleskop som gir fantastisk bildegjengivelse.

Rett teleskop (ikke vinklet) er ofte enklere å finne objekter med. Det kan dermed være fristende for nybegynnere. Et vinklet teleskop er imidlertid mer behagelig å bruke over tid. Betrakter du objekter med et rett teleskop som er høyere opp enn der du stå, kan man lett litt stiv i nakken. Dette gjelder særlig om man har lengre økter med teleskopet.

BTX-okularet (Swarovski) for to øyne eller store binokulære utsiktskikkerter er også muligheter du kan vurdere. Et teleskoprør gir deg bedre optikk for en mindre penge, mens det å kunne se med begge øyne føles normalt mindre anstrengende. Det føles også lettere å se i om man ikke er vant med å se i teleskop.

Fastmontert utendørs utsiktsteleskop

Natur og Fritid har over tid levert en del ulike fastmonterte utendørs kikkerter og teleskoper, for utsiktspunkter eller ved fugletårn. Vår erfaring er dessverre at mye av det som tilbys verken tåler norsk klima eller har særlig god optikk. Dette er imidlertid endret etter at Swarovski Optik lanserte sitt ST Vista teleskop. Dette har optisk kvalitet på linje med de aller beste feltteleskopene, samtidig som det er solid nok til å stå ute i all slags vær. Allikevel er dette optikk som nok bør tas inn om vinteren, der det normalt forekommer frost og snø.

Vår anbefaling er at om du skal montere et uteteleskop, så bør du investere i et Swarovski Vista teleskop eller noe i tilsvarende kvalitet. Hvis ikke, kan det like godt være. Selv relativt kostbare utsiktsteleskop for utemontering har svært beskjeden optisk kvalitet, da mye av kostnaden ligger i stativ og vanntett innbygning, som ofte viser seg verken vanntett eller rustfri i norsk klima.

Skivekikkert

Feltteleskop brukes i stor grad til hurtig bedømming av skyteresultater i ulike våpensporter. Med et teleskop er det lett å bedømme hvor skuddene har truffet, uten at man må fram til blinken for å se. Det er derfor en praktisk og enkel måte å bruke ved for eksempel innskyting. Mange har nok sett dette i bruk fra internasjonal skiskyting på TV.

Til luftgevær, og lignende skyting innendørs, vil det ofte være nok med et lite og rimelig teleskop med 20x forstørrelse, montert på et ministativ. Det kan selvfølgelig variere litt med avstand og lysforhold. Hvis man står eller sitter, og vekselvis skyter og bedømmer, vil gjerne et vinklet teleskop være best egnet.

Til skiskyting og utendørs bruk er det vesentlig at teleskopet er mer solid. Helst både vanntett og gummiert, ettersom det både kan velte og skal fraktes rundt. Skiskyttereliten bruker gjerne sponsede toppmodeller. De fleste vil imidlertid kunne klare seg med et noe rimeligere teleskop. God bildegjengivelse ved 30x forstørrelse er normalt nok. Skal man stå lengre fra skivene kan 20-60x zoom gjerne vurderes.

Teleskopfotografering

Hvis du investerer i et godt teleskophus har du samtidig en kameralinse av høy kvalitet. Mange av optikkprodusentene tilbyr spesiallagede fotoadapter, som du ved hjelp av et festeadapter kan koble til et fotoapparat som har utskiftbar optikk. Disse fotoadapterne vil omgjøre teleskopet til en 800-1200mm telelinse med lysstyrke i området f/10-15. Også for dette formålet vil kvaliteten være avhengig av hvor godt teleskophus du har.

For de fleste vil behovet gjerne være å dokumentere en observasjon, uten å måtte ha med seg mye ekstrautstyr. Da vil ofte et 60mm teleskop være godt nok, men det er klart med så store brennvidder at optisk kvalitet og særlig lysstyrken betyr mye, og at man derfor får et bedre resultat dersom bildene er tatt gjennom et 80-95mm teleskop. Bakdelen med teleskopfoto er at hele enheten med teleskop og kamera er lang og lite fleksibel. Det egner seg derfor mest for statisk fotografering, ikke objekter i bevegelse som for eksempel fugler i flukt.

Fotografering med mobilkamera

I dag er det særlig mobilfotografering gjennom teleskop som er populært, og da særlig til dokumentasjonsfotografering. Slike foto kan ha overraskende god kvalitet. Mobilkameraet holdes ganske enkelt over okularet slik at bildet treffer kameraet og sensoren på samme måte som det treffer øyet. Det er imidlertid ikke så enkelt å finne det rette punktet og holde mobilen stille der. Noen smarttelefoner har også flere kameralinser som gjør at bildet «hopper» ut av okularet. For å unngå dette, kan en på de fleste telefoner bruke PRO-modus på kamera, hvor en får da valgt hvilket kamera som skal brukes. Et adapter som tres over okularet og holder mobilkameraet i ro i rett posisjon løser dette greit. Du kan gjerne forhåndsinnstille dette, så det går raskt og montere. De beste teleskopmerkene tilbyr gjerne flere adaptere tilpasset ulike smarttelefoner. I tillegg finnes det universaladaptere der man ikke er så avhengig av verken teleskop- eller mobilmodell.

Beskyttelsesvesker

Et feltteleskop som fraktes rundt får lett litt røff behandling. Det er derfor vanlig at det produseres tilpassede polstrede beskyttelsesvesker som kan stå på teleskopene. Dette kalles gjerne beredskapsveske. Veskene er gjerne vannavstøtende. Beredskapsveskene har hetter og åpninger til fokusering, okular og objektiv som kan åpnes ved hjelp av borrelås eller trykknapper, slik at teleskopet kan brukes med vesken på. Vi anbefaler gjerne beredskapsvesker, til teleskop som ikke er gummiarmert, for å dempe risikoen for støt og skade. For godt gummiarmerte kvalitetsteleskop er kanskje ikke en beredskapsveske nødvendig, men den vil alltid gi økt beskyttelse mot støv, vann og skrap.

Tekniske data og termer – Hva har betydning for mitt valg?

For en optikkprodusent er det lett å lage et rimelig teleskop med stor forstørrelse. Spørsmålet er imidlertid ikke om hvor mye et teleskop kan forstørre, men hvordan bildet faktisk ser ut når du forstørrer opp.

Et teleskop med stor forstørrelse setter i utgangspunktet mye større krav til de optiske egenskapene i glass, linser og coating (linsebelegg) enn i en vanlig kikkert. Det gjelder også presisjonen i sliping og monteringen av teleskopet. I tillegg er det mer komplisert fordi linseelementene og alle komponentene er store. Det er ingen snarveier til lysstyrke eller optisk kvalitet. Dette betyr ganske enkelt at gode teleskoper er kostbare.

Det er mulig å lese seg opp på tekniske data, men det er ikke åpenbart å forstå hva alle tekniske detaljer betyr for bruk og synsopplevelse. Vi anbefaler derfor gjerne å ha testet noen teleskop før du kjøper, eller hør med fagfolk som oss med hensyn på hva som er egnet til din bruk. Tekniske data har imidlertid betydning, så under har vi laget en liten gjennomgang av de viktigste egenskapene.

Synsfelt

Synsfeltet forteller deg hvor bredt du ser gjennom kikkerten på en avstand, ofte oppgitt på 1000 m. Dette reduseres jo mer forstørrelsen øker, som igjen gjør det vanskeligere å finne igjen det man vil se i teleskopet. Mens en god 10x kikkert gjerne har 110-130m synsfelt på 1000m, reduseres dette tilsvarende med antall ganger man forstørrer i et teleskop. Et godt synsfelt på 30x er ca 40m, mens 60x gjerne kun har 20m synsfelt. Et zoomokular løser noe av problemet ved at man kan finne objektet på lav forstørrelse (med større synsfelt), og så zoome opp når man har funnet det man vil se.

Det er vesentlig for et bilde at hele synsfeltet er skarpt ut til kantene. Det gir et mye mer behagelig synsinntrykk. Vær derfor klar over at synsfelt ikke bare handler om bredde, men kvalitet i hele bildet. Å kutte ned på synsfelt, eller redusere kvaliteten i kanten er kostnadsbesparende, og typisk for rimelig teleskop-optikk.

Lysforhold – utgangspupill

Lysstyrken til et teleskop reguleres i hovedsak av størrelsen på objektivet. Kvaliteten på glass og linser som lyset må vandre igjennom fra objektivet til øyet, betyr også en del. Til slutt er det avgjørende hvor mange ganger man vil forstørre. Økende forstørrelse «bruker opp» lyset man har tilgjengelig. Det er derfor en nødvendig sammenheng mellom hvor mye lys som er tilgjengelig, og hvor mye man kan forstørre uten at bildet blir mørkt.

Den vanlige måten å beregne lysstyrke på, er å dele objektivdiameter på forstørrelse. Dette tallet kalles utgangspupillen. En vanlig 10×50 kikkert har en utgangspupill på 50/10=5,0. Det vanlige på håndkikkerter er at utgangspupillen er rundt 4,0 (fra 3-5). Dette betyr at et 65mm teleskop ved 20x forstørrelse (utgangspupill 3,2), allerede har en lysstyrke i nedre kant av det som er vanlig for en håndkikkert.

De beste teleskopene kan presse forstørrelsen opp mot 70-75x og en utgangspupill på 1,3-1,4. Det krever god optisk kvalitet og godt lys. Med slike verdier vil man oppleve redusert kvalitet på grunn av dårlig lys, selv på dagen ved lavt skydekke eller regn. Konklusjonen er at forstørrelsen må være i samsvar med størrelsen på objektivet, om ikke kikkertbildet skal bli mørkt.

Forstørrelse

De fleste teleskop leveres med okularer som forstørrer fra 20-40x. Som nevnt for lysstyrke bør teleskopet være større enn 60-65mm om man ønsker forstørrelser over 40x. For mange teleskoper er det mulig å velge fastokular, med en fast forstørrelse, eller zoomokular med variabel forstørrelse. Vanlig fast okular har gjerne en forstørrelse på ca 30x. Vil man ha stor forstørrelse er det vanlig å velge zoomokular da kun stor forstørrelse er lite anvendelig siden synsfeltet blir lite.

Zoom eller fast okular
Med unntak av noen få rimelige modeller selges alle våre teleskoper uten okular. Okularet må kjøpes i tillegg til teleskophuset. Som standardokular står normalt valget mellom et okular med fast forstørrelse eller et zoomokular med variabel forstørrelse.

I mange sammenhenger er 30x fast forstørrelse mer enn nok. Dette gir anledning til å studere dyr og fugler på avstand uten å forstyrre. For å kunne se spesielle detaljer vil 50-70x forstørrelse kunne være til hjelp. Ofte vil imidlertid fordamping i luften og meteorologiske forstyrrelser, gjøre at det er vanskelig å bruke store forstørrelser (over 30x) på dagtid.

Glasskvalitet og -linser

Det er stor forskjell på kvaliteten på materialet som brukes i teleskopenes linser. Det er vanlig å bruke begrepene normalglass og spesialglass. Flere produsenter har gjerne samme modell med normalglass (rimelig) og spesialglass (kostbart). Det er flere typer spesialglass, gjerne betegnet som ED-, HD, APO-kromatisk- eller fluorittglass. De har til felles at de minimerer lysbrytningen, så bildet blir skarpt og kontrastrikt, men betegnelsene kan ikke uten videre rangeres. Kvaliteten og renheten for normalglass er ikke uten videre den samme, og vil variere en hel del.

På grunn av den store forstørrelsen er lysbrytningen i et teleskop et større problem enn i en kikkert. Spesialglasset sørger for å minimere disse problemene, slik at man får et skarpt bilde uten fargeavvik (farget kant på silhuetter). Den generelle regelen er at jo vanskeligere lysforhold (svakt lys, motlys, varmedis, tåke etc.) og større forstørrelse man har, desto mer fremtredende blir fordelen med spesialglass. Under optimale forhold, med moderat forstørrelse, vil forskjellene være mindre. Generelt vil det være slik at jo mer man «presser» teleskopet egenskaper med økt forstørrelse, desto mer merkbar vil forskjellen mellom normalglass og spesialglass være.

Fargegjengivelse
Naturlig fargegjengivelse vil si hvor autentisk og naturtro fargene du ser gjengis gjennom kikkerten. Lysbryting og ulik kvalitet på linsemateriale og -coating gjør at bildet i ulike modeller varierer i farge. Det finnes flere typer objektivlinser som korrigerer og begrenser fargefeil.

Coating
Belegg på linsene bidrar til at lyset som går gjennom kikkerten blir bedre bevart. I tillegg bidrar denne coatingen til å redusere refleksjon og gjør at du i større grad unngår forstyrrelser i bildet.

Andre egenskaper av betydning

Nærgrense
Teleskopets nærgrense forteller deg hva som er den korteste avstanden den kan skarpstilles på. Da teleskop sjelden brukes på kort hold, har dette mindre betydning enn for en kikkert. Det er vanlig med nærgrense på et teleskop på 4-6 meter, men man finner også dem som har næregrense på mer enn 10m. Det kan være lurt å være litt oppmerksom på det, om man tenker å bruke teleskopet en del på kort hold.

Øyeavstand
For at du skal se hele kikkertbildet på en god måte er det viktig at avstanden fra linsen på okularet til ditt øye er korrekt. Når du ser inn i en kikkert skal du føle at “du er inne i bildet”. Øyeavstanden på okularet kan justeres inn og ut ved å vri kappen (øyerøret) rundt linsen opp og ned, gjerne mellom 8-20 mm. For de fleste teleskop er denne avstanden stor nok til at du kan ha briller på under bruk. Da anbefales det at du skrur okularkappene helt ned.

Vann- og duggtett
For et feltteleskop er det en fordel at hus og okularer er vann- og duggtette. Særlig hvis du skal bruke det i felt når det regner eller er kaldt. Vann- og duggtette teleskop er fylt med nitrogen,. Det betyr at de er hermetisk lukket, og at det ikke kan kondensere på linsene innvendig i selve kikkerten.